Emalje

Jeg har en gang hørt at man kan lære å legge emalje på fem minutter, men det tar et helt liv å mestre det. Det er altså ikke så vanskelig å lage emaljesmykker, men det kreves mye øvelse for å bli virkelig god. Foreløpig befinner jeg meg vel nær den første kategorien, men jeg jobber med saken...

 

Her er en ring der jeg har saget ut et hjerte, som jeg deretter har saget ut "innmaten" av, så det ble en ramme. Så har jeg loddet hjerterammen fast på en ring. Å lage et mønster av opphøyde felter av sølv i emaljen kalles champlevè (og det franske ordet ordet betyr vel i grunn opphøyd område). Deretter er hjertet fylt med emalje. Denne ringen har jeg laget i mange ulike farger, men dette er en av de klareste og fineste fargene, syns jeg.

 

 

En ring til i tilsvarende teknikk, men her er den runde rammen loddet på en hel plate, som igjen er loddet fast på ringen. En liten sirkel i sølv bryter opp den monotone sirkelen.

 

Dette er en brosje som var ganske tidkrevende å lage. Teknikken med de tynne "skilleveggene" som gir ulike rom med emalje kalles cloisonnè. Her fester man et flatt bånd av sølv på høykant innenfor ytterrammen (vi snakker ikke vanlig lim her...), og fyller deretter rommene med emalje. På denne måten kan man lage et mønster, og tydelig avgrensede overganger mellom ulike farger. Litt som når man tegner et omriss og fargelegger innenfor strekene etterpå.

 

Tilslutt et par øredobber med emalje. Her er det ingen spesielle teknikker, men litt jobb å få emaljen til å feste seg oppover kanten på skålene. Trikset er å ikke prøve å fylle alt første gang man legger på emaljen, men bygge seg oppover kanten etter hvert som man brenner emaljen. Da får man et fundament å bygge videre på oppover.